Dagens coacher definerer og praktiserer coachingfaget forskjellig.

En mulig forklaring er at ekspertene på en naturlig måte har tatt med seg sin tidligere praksis inn i coachingområdet. Derfor kan vi se at tidligere idretts-trenere, dvs elite -konkurranse – mennesker kan se forskjellig på coaching fra presters og psykologers eller ingenørens syn på coaching. Disse aktørenes praksis har påvirket og påvirker sine respektive profesjonsgrupper til en viss redefinering av tidligere opprinnelige fagområde til å bli litt mer i retning av coachende. Hvordan kan dette ha påvirket eksisterende profesjonsforeningers (psykologene, sosiologene etc) syn på coaching?

Coaching – en møteplass og smeltedigel for profesjonstradisjonene. 

Som nytt ICF-medlem var jeg (Jan Georg Kristiansen) i 2000 på ICFs første europeiske coachingkonferanse i Grindelwald i Sveits. Når jeg spurte andre deltakere der om hvor lenge de hadde coachet, var ofte svaret «all my life». Da jeg spurte videre om når de lærte coaching, var svaret ofte de siste to årene og frem til helt nylig.

Ut i fra disse og senere observasjoner om mønstrene til coachenes opphav, mener jeg vi kan se mønsteret i bildet over.

Hvor kommer alle Erickson coachene fra?

Av de som har tatt utdanningen The Art & Science of Coaching de siste årene, er ca 60%  ledere, rektorer, rådgivere, konsulenter og andre som vil utvikle en kraftfull coachende væremåte i jobb, uten nødvendigvis å skulle være «coach». Ca 40% vil gjøre en dreining i sin personlige karriere og utvikle seg til profesjonell coacher gjennom å oppnå den kvalitetssikrede, internasjonelle ICF-sertifiseringen.