Siste nytt

Kun 10% av omstillinger fører til synlige endringer (Adferdsvitenskap 2018)

Visste du at 90% av alle omstillings- og endringstiltak, for personer og organisasjoner ikke fører til synlige endringer. Ny forskning bl.a. gjennom nevro vitenskap og hjerneforskning har påvist en serie «90-10% statistikker».
Noen eksempler:
-Ca. 90% av alle by-pass hjerteoperterte klarer ikke endre sine levevaner, selv etter sin leges, sin families og sin egen sterke anbefaling
-Ca. 90% av alle LEAN-prosjekter kan ikke vise til synlige endringer: -"mellom-ledelsen klarer ikke å levere"
-Ca. 90% av alle omstillingsprosjekter ikke kan vise til synlige endringer på ansatte, team eller organisasjon

Symptomer og årsaker til «90-10% statistikkene» kaller vi for "de 4 fallgrubene" for alle omstillinger, som leder-, organisasjon- og coachutviklingsprogrammer er. I 1:1 coaching kaller vi det "de 4 gremlindører".
I 2018 vil Erickson Coaching i en rekke artikler belyser forskjellige nøkkelsider ved "løsningene på de 4 fallgrubene" i våre nyhetsbrev.

Bransjen må levere det de lover og selge inn gjennomførbarhet.

Vi som er leverandører av leder – og coachprogrammer har et stort forbedringspotensiale. Alt fra de store universitetene til store og små konsulent-firmaer har lenge praktisert for mye "wishfull thinking". De har solgt inn drømme-endringer, der for mye av sluttresultatet baserer seg på at kunden selv løser kjerne-problemet på egen hånd; og "10-90% syndromet skjer igjen! kjerne-problemet behøver ikke lenger være som en "svart boks" til undring.

"Hvis du var en elefant med sin elefant-rytter":

Les mer

Coaching er på «rød-lista». Har du noe imot at begrepet går i oppløsning? DEBATT

(Av Jan G. Kristiansen, MA.coaching, MBA, MCC) Hvis coaching var en plante, er den overplukket og på «rød-lista» , fordi den plukkes med røtter fra både innsiden av bransjen og fra utsiden av markedet. Hvordan kan jeg antyde noe sånt? Vel, mine intuitive "antenner" om markedsutvikling bidro til at Erickson Norge i 1998 (for HR Norge) var kanskje norges 1. kursarrangører med kurstittel "coaching" (noen før oss?). Nå forteller mine antenner meg at om få år kan coaching som begrep gå i oppløsning. Hvorfor? Fordi "faget" nå synes å ha oppnådd sin misjon. Coachingfaget har i mange år vært mye omdiskutert og debattert i Norge og i utlandet. Nå strammer det seg ekstra til fra flere hold. Gjør det noe om coachingfaget forblir utydelig eller ikke?

«Gjort er gjort og spist er spist, og; slik er det med det!», sa muse-bestemor i et dramatisk øyeblikk i Hakkebakkeskogen. Hvis coachene lenge har vært glade og frie som Klatremus (kun med problem om å selge seg selv og faget..); Hva er reven og piggsvinet i skogen?»

Og hvordan bidrar "ekstrem-resultat-lojalitet"; som retning for en unik, ny kommuniserbar misjon for coaching (definert som noe i retning av "Ambisjonen om 100% kundefokus og konfidensialitet"), for et fag som etablerer seg som selvstendig fag og som overlever på sikt?

Les mer

Coaching i skolen - Hvordan endre innenfra?

Marit Klyve, Jan Georg Kristiansen og Pål Riis, Pedlex, 2005
60 sider, norsk Boksalg her

 Coaching representerer et nytt område i skolen. Ordet coach kan best oversettes med vogn, i betydningen noe som frakter mennesker fra der de er, til dit de ønsker å komme. Vi kan også bruke et bilde og si at coaching er datteren av filosofi og psykologi, søsteren til faglig veiledning og kusinen til konsultasjon, rådgiving og mentoring (Gjerde 2003). Disse «slektningene» er kjente fagområder innen skole og vitenskap, og vi har derfor mye kunnskap og erfaring å bygge på når vi tar i bruk coaching.

I dette heftet definerer vi coaching som en forandringsprosess, der den enkelte person, gruppe eller team selv tar ansvar for sin egen utvikling og eventuelle suksess. Coaching er en helt bestemt måte å frigjøre menneskelig potensial på, og står som fagområde helt på egne bein, selv om det har fellestrekk med og slektskapsbånd til andre velkjente fag, metoder og teknikker.

Kravene i dagens skole, blant annet om tilpasset opplæring, utvikling av lærerrollen og innføring av kontaktlærersystemet, fører til at lærerens ansvar utvides, og det stilles større krav til lærerens kommunikative ferdigheter. Kravene gjelder ikke bare læreren, men hele skolen, også eleven, som i større grad får ansvar for å utvikle læringsstrategier for sin egen utvikling. Coaching kan være en nyttig og effektiv metode i dette arbeidet.

Når en lærer eller skoleleder utøver coaching, er han eller hun mest mulig nøytral og nullstilt, det vil si at vedkommende greier å holde tilbake trangen til å hjelpe den andre ved å komme med egne råd og synspunkter. Målet er å utløse positive krefter hos samtale-partneren, og hovedspørsmålet vi stiller oss som coach, er hvordan vi kan hjelpe den andre til å hjelpe seg selv.

I mitt arbeid trener jeg på å  bruke ha en coachende væremåte i samspill med barn og voksne, og å bruke coaching-verktøy i samtale med kollegaer, foresatte og elever. Jeg synes boken gir en lettfattelig introduksjon til ordet "coaching" som er nytt for mange i skolesammenheng. De metodene innenfor coaching som er trukket frem er enkelt fremstilt,  og konkrete eksempler viser hvordan du kan komme igang på ulike nivå i organisasjonen. Med de nye utfordringene som ligger i  "kunnskapsløftet",  gir mulighetene som boken viser inspirasjon til å jobbe videre med "coaching i skolen".
Mette Rasmussen
Sosiallærer ved Huseby skole i Oslo, 2006
Rektor Midtstuen skolen, Oslo, 2009