Siste nytt

Kun 10% av omstillinger fører til synlige endringer (Adferdsvitenskap 2018)

Visste du at 90% av alle omstillings- og endringstiltak, for personer og organisasjoner ikke fører til synlige endringer. Ny forskning bl.a. gjennom nevro vitenskap og hjerneforskning har påvist en serie «90-10% statistikker».
Noen eksempler:
-Ca. 90% av alle by-pass hjerteoperterte klarer ikke endre sine levevaner, selv etter sin leges, sin families og sin egen sterke anbefaling
-Ca. 90% av alle LEAN-prosjekter kan ikke vise til synlige endringer: -"mellom-ledelsen klarer ikke å levere"
-Ca. 90% av alle omstillingsprosjekter ikke kan vise til synlige endringer på ansatte, team eller organisasjon

Symptomer og årsaker til «90-10% statistikkene» kaller vi for "de 4 fallgrubene" for alle omstillinger, som leder-, organisasjon- og coachutviklingsprogrammer er. I 1:1 coaching kaller vi det "de 4 gremlindører".
I 2018 vil Erickson Coaching i en rekke artikler belyser forskjellige nøkkelsider ved "løsningene på de 4 fallgrubene" i våre nyhetsbrev.

Bransjen må levere det de lover og selge inn gjennomførbarhet.

Vi som er leverandører av leder – og coachprogrammer har et stort forbedringspotensiale. Alt fra de store universitetene til store og små konsulent-firmaer har lenge praktisert for mye "wishfull thinking". De har solgt inn drømme-endringer, der for mye av sluttresultatet baserer seg på at kunden selv løser kjerne-problemet på egen hånd; og "10-90% syndromet skjer igjen! kjerne-problemet behøver ikke lenger være som en "svart boks" til undring.

"Hvis du var en elefant med sin elefant-rytter":

Les mer

Coaching er på «rød-lista». Har du noe imot at begrepet går i oppløsning? DEBATT

(Av Jan G. Kristiansen, MA.coaching, MBA, MCC) Hvis coaching var en plante, er den overplukket og på «rød-lista» , fordi den plukkes med røtter fra både innsiden av bransjen og fra utsiden av markedet. Hvordan kan jeg antyde noe sånt? Vel, mine intuitive "antenner" om markedsutvikling bidro til at Erickson Norge i 1998 (for HR Norge) var kanskje norges 1. kursarrangører med kurstittel "coaching" (noen før oss?). Nå forteller mine antenner meg at om få år kan coaching som begrep gå i oppløsning. Hvorfor? Fordi "faget" nå synes å ha oppnådd sin misjon. Coachingfaget har i mange år vært mye omdiskutert og debattert i Norge og i utlandet. Nå strammer det seg ekstra til fra flere hold. Gjør det noe om coachingfaget forblir utydelig eller ikke?

«Gjort er gjort og spist er spist, og; slik er det med det!», sa muse-bestemor i et dramatisk øyeblikk i Hakkebakkeskogen. Hvis coachene lenge har vært glade og frie som Klatremus (kun med problem om å selge seg selv og faget..); Hva er reven og piggsvinet i skogen?»

Og hvordan bidrar "ekstrem-resultat-lojalitet"; som retning for en unik, ny kommuniserbar misjon for coaching (definert som noe i retning av "Ambisjonen om 100% kundefokus og konfidensialitet"), for et fag som etablerer seg som selvstendig fag og som overlever på sikt?

Les mer

Coachende væremåte - Hva er bakgrunnen?

Naboen til coaching kaller vi "coachende væremåte". Hva er det?

Coachende væremåte er en måte å ta folk på alvor. Coachende væremåte er en generell ferdighet for mennesker for å bidra til et bedre liv, finne veien til suksess og oppfylle drømmer.  Mange bruker det i sin nåværende jobb for å få til en bedre dialog med de ansatte. Andre ønsker fokus på personlig vekst med større selvinnsikt. Coachende væremåte er med andre ord for alle. Og coaching og coach-posisjon er for oss en spesial-kompetanse det krever lang rutine for å kunne beherske!

Formålet med et tydelig coachingspråk

Fordi samfunnet og coaching-miljøet manglet entydige begreper, laget vi i 2003 ordet "coachende væremåte" som et eget uttrykk, etterfulgt av "anerkjennende kommunikasjon". Formålet er å bygge en respektfull språkbro mellom det nykommeren coaching og de eldre slektningene mentoring, veiledning, undervisning, rådgivning etc.

Hva er bakgrunnen for begrepene

ECN: Etter at vi i ECN (Erickson Coaching Nordic) hadde arrangert coachingkurs i Norge siden 1998, erfarte vi etter noen år at det de fleste kunder var ute etter var først og fremst coachende væremåte for egen bruk. Et mindretall ville praktisere eksplisitt coaching som coaching-eksperter.

Ordet ble brukt i bøkene ”Coaching i skolen” (2005 Pedlex, Klyve, Kristiansen, Riis) og "Profesjonelle dialoger" (2008, Universitetsforlaget, Riis, Kristiansen). Disse bøkene er de første coaching- casene der coaching har blitt anvendt først og fremst som innspill til verktøy for å utvikle en coachende væremåte i daglig ledelse og i daglig undervisning. Et klart skille har blitt skapt mellom coaching  og coachende væremåte. Merk at "coaching" er et aktivt verb, og "coachende" er et adjektiv eller adverb som forklarer det påfølgende ord. I 2007 bygget vi på med begrepet "anerkjennende kommunikasjon" for å tydeliggjøre coachingspråket.