Siste nytt

Kun 10% av omstillinger fører til synlige endringer (Adferdsvitenskap 2018)

Visste du at 90% av alle omstillings- og endringstiltak, for personer og organisasjoner ikke fører til synlige endringer. Ny forskning bl.a. gjennom nevro vitenskap og hjerneforskning har påvist en serie «90-10% statistikker».
Noen eksempler:
-Ca. 90% av alle by-pass hjerteoperterte klarer ikke endre sine levevaner, selv etter sin leges, sin families og sin egen sterke anbefaling
-Ca. 90% av alle LEAN-prosjekter kan ikke vise til synlige endringer: -"mellom-ledelsen klarer ikke å levere"
-Ca. 90% av alle omstillingsprosjekter ikke kan vise til synlige endringer på ansatte, team eller organisasjon

Symptomer og årsaker til «90-10% statistikkene» kaller vi for "de 4 fallgrubene" for alle omstillinger, som leder-, organisasjon- og coachutviklingsprogrammer er. I 1:1 coaching kaller vi det "de 4 gremlindører".
I 2018 vil Erickson Coaching i en rekke artikler belyser forskjellige nøkkelsider ved "løsningene på de 4 fallgrubene" i våre nyhetsbrev.

Bransjen må levere det de lover og selge inn gjennomførbarhet.

Vi som er leverandører av leder – og coachprogrammer har et stort forbedringspotensiale. Alt fra de store universitetene til store og små konsulent-firmaer har lenge praktisert for mye "wishfull thinking". De har solgt inn drømme-endringer, der for mye av sluttresultatet baserer seg på at kunden selv løser kjerne-problemet på egen hånd; og "10-90% syndromet skjer igjen! kjerne-problemet behøver ikke lenger være som en "svart boks" til undring.

"Hvis du var en elefant med sin elefant-rytter":

Les mer

Coaching er på «rød-lista». Har du noe imot at begrepet går i oppløsning? DEBATT

(Av Jan G. Kristiansen, MA.coaching, MBA, MCC) Hvis coaching var en plante, er den overplukket og på «rød-lista» , fordi den plukkes med røtter fra både innsiden av bransjen og fra utsiden av markedet. Hvordan kan jeg antyde noe sånt? Vel, mine intuitive "antenner" om markedsutvikling bidro til at Erickson Norge i 1998 (for HR Norge) var kanskje norges 1. kursarrangører med kurstittel "coaching" (noen før oss?). Nå forteller mine antenner meg at om få år kan coaching som begrep gå i oppløsning. Hvorfor? Fordi "faget" nå synes å ha oppnådd sin misjon. Coachingfaget har i mange år vært mye omdiskutert og debattert i Norge og i utlandet. Nå strammer det seg ekstra til fra flere hold. Gjør det noe om coachingfaget forblir utydelig eller ikke?

«Gjort er gjort og spist er spist, og; slik er det med det!», sa muse-bestemor i et dramatisk øyeblikk i Hakkebakkeskogen. Hvis coachene lenge har vært glade og frie som Klatremus (kun med problem om å selge seg selv og faget..); Hva er reven og piggsvinet i skogen?»

Og hvordan bidrar "ekstrem-resultat-lojalitet"; som retning for en unik, ny kommuniserbar misjon for coaching (definert som noe i retning av "Ambisjonen om 100% kundefokus og konfidensialitet"), for et fag som etablerer seg som selvstendig fag og som overlever på sikt?

Les mer

Tips 3: Gå i samtalepartneres sko!

Hvordan møte sine samtalepartnere som løsningsfokusert coach? Når det viktigste er at den andre tar eierskap til egne mål og egen motivasjon, hva gjør du da som coach? Møt de ulike deltakertypene – brukeren, besøkeren, og klageren – ved å se verden fra deres øyne, høre hva de hører og gå inn i deres sko. (Tekster fra boken Profesjonelle dialoger).

Et indiansk ordtak sier: ”Først når du har gått fjorten dager i din nabos mokasiner kan du uttale deg om hvordan han har det.” I coachingmøter er samtalepartnere i ulik grad  til stede i og motiverte. Dette styrer coachens samtaleform, graden av fremtids- og formålsorienteringen, og også hvordan han/hun selv beholder sin entusiasme, coach-posisjon og coachende væremåte.

Vi kan foreta en intuitiv og umiddelbar vurdering av coachees motivasjon. Denne vurderingen er situasjonsbetinget, og vil skifte flere ganger i løpet av en samtale eller et møte. Her møter du tre forskjellige deltakertyper:

«Brukeren»

Hos «brukeren» er den indre motivasjonen høy. Samtalepartneren er til stede, klar for og sulten på det som måtte komme. «Brukeren» har gjerne bedt om samtalen selv. Brukeren kan coaches. I faglig sammenheng er «brukeren» i posisjon til å motta faktakunnskap og andres synspunkter. Veiledning, rådgiving og mentoring kan fungere ganske godt overfor en «bruker».

Bruk av coachende tilnærminger hos coachen er ikke helt nødvendig overfor en «bruker», men vil styrke kommunikasjonen ytterligere og hjelpe personen til å reflektere videre over og sette ord på kortsiktige og langsiktige mål og tiltak.
Det er overfor de to neste kategoriene vi trenger en coachende væremåte.

«Besøkeren»

Den indre motivasjonen til en «besøker» er ganske lav. Personen er skeptisk. Denne samtalepartneren er i liten grad til stede på egne vegne, men heller på vegne av noen andre. «Besøkeren» kan være sendt til denne samtalen av en annen, for eksempel av foreldre, av skolen eller av sjefen. Han eller hun er skeptisk eller avventende og lite motivert. For «besøkeren» er denne samtalen lite viktig. Uansett, «besøkeren» er ikke helt klar for å motta faglige påfyll eller synspunkter, og det må benyttes andre metoder enn rådgivning. Fra «besøkerens» ståsted vil det ikke uten videre kunne skje coaching, og gode coachende tilnærminger hos coachen er nødvendig for å bevege samtalepartneren til å bli motivert, til å likne på en «bruker».

«Klageren»

Hos «klageren» er den indre motivasjon svært lav. Denne samtalepartneren har praktisk talt gitt opp. Han eller hun nærmest vet at dette ikke vil fungere, og har holdningen: «Dette vet jeg at jeg ikke får til.» «Klagere» er kanskje tidligere blitt kraftig overkjørt, er egentlig ikke blitt sett og har et stort behov for å beskytte seg. Klageren er typisk «blitt sendt» til (coaching)samtale.

«Klageren» har generelt sterk motivasjon for ikke å ha noen samtale med deg. Overlevelse er det viktigste, både i denne og andre situasjoner. Forandring virker truende. Hos «klageren» går faglig påfyll ikke inn fordi han eller hun mentalt sett er et helt annet sted. Noen typer er den tause østersen, den uforpliktende – «samme det», den kyniske – som har mistet gnisten og ikke lenger har tro på systemet, den trøtte – vedvarende trøtthet og mangel på konsentrasjon, og som lenge har følt seg oversett.

Coaching lar seg ikke praktisere her. Den profesjonelle dialogpartneren må beherske å holde seg innenfor en snever coachposisjon og derfra møte den andre med en coachende tilnærming. Formålet er å oppnå tillit og få beveget samtalepartneren til å bli en besøker. Deretter vil coaching kunne skje.
Fra rådgivende atferd til coachende væremåte

Ledere og ansatte  som engasjeres av  faget sitt og i sin iver prøver å motivere «besøkere» og særlig «klagere», sliter seg ut. Det er som å være møteleder og ha totalt uinteresserte møtedeltakere.

En Erickson coach tilpasser coachingen til sin samtalepartner

Med kompetanse i coachende tilnærmingsmåter er det lettere å se hva som er samtalepartnerens ståsted, – slik at han eller hun kan hjelpes videre. Som i annen organisasjonsutvikling vil innføring av en coachende væremåte best skje ved initiativ fra ledergruppen som presenterer metode og tankesett for ansatte, som igjen er motivert til å ta det med seg ut i dagens arbeide.
Ingen har til nå funnet et «hokuspokus» for å skape motivasjon, men vi mener at det likevel fins motivasjon inne i enhver coachee. Og formålet med å være mer coachende enn før, samt å coache, er å få samtalepartneren til å skifte fokus, til å se muligheter. Det er ofte rolleforventningene som setter møtet mellom coachen og coachee. Coachen blir gjerne for ivrig, slik at han eller hun glemmer sin coachposisjon og sine verktøy. Derfor er det nødvendig med øvelse i forskjellige sider ved coaching, og å trene på hvordan håndtere brukere, besøkere, og klagere.