Siste nytt

Kun 10% av omstillinger fører til synlige endringer (Adferdsvitenskap 2018)

Visste du at 90% av alle omstillings- og endringstiltak, for personer og organisasjoner ikke fører til synlige endringer. Ny forskning bl.a. gjennom nevro vitenskap og hjerneforskning har påvist en serie «90-10% statistikker».
Noen eksempler:
-Ca. 90% av alle by-pass hjerteoperterte klarer ikke endre sine levevaner, selv etter sin leges, sin families og sin egen sterke anbefaling
-Ca. 90% av alle LEAN-prosjekter kan ikke vise til synlige endringer: -"mellom-ledelsen klarer ikke å levere"
-Ca. 90% av alle omstillingsprosjekter ikke kan vise til synlige endringer på ansatte, team eller organisasjon

Symptomer og årsaker til «90-10% statistikkene» kaller vi for "de 4 fallgrubene" for alle omstillinger, som leder-, organisasjon- og coachutviklingsprogrammer er. I 1:1 coaching kaller vi det "de 4 gremlindører".
I 2018 vil Erickson Coaching i en rekke artikler belyser forskjellige nøkkelsider ved "løsningene på de 4 fallgrubene" i våre nyhetsbrev.

Bransjen må levere det de lover og selge inn gjennomførbarhet.

Vi som er leverandører av leder – og coachprogrammer har et stort forbedringspotensiale. Alt fra de store universitetene til store og små konsulent-firmaer har lenge praktisert for mye "wishfull thinking". De har solgt inn drømme-endringer, der for mye av sluttresultatet baserer seg på at kunden selv løser kjerne-problemet på egen hånd; og "10-90% syndromet skjer igjen! kjerne-problemet behøver ikke lenger være som en "svart boks" til undring.

"Hvis du var en elefant med sin elefant-rytter":

Les mer

Coaching er på «rød-lista». Har du noe imot at begrepet går i oppløsning? DEBATT

(Av Jan G. Kristiansen, MA.coaching, MBA, MCC) Hvis coaching var en plante, er den overplukket og på «rød-lista» , fordi den plukkes med røtter fra både innsiden av bransjen og fra utsiden av markedet. Hvordan kan jeg antyde noe sånt? Vel, mine intuitive "antenner" om markedsutvikling bidro til at Erickson Norge i 1998 (for HR Norge) var kanskje norges 1. kursarrangører med kurstittel "coaching" (noen før oss?). Nå forteller mine antenner meg at om få år kan coaching som begrep gå i oppløsning. Hvorfor? Fordi "faget" nå synes å ha oppnådd sin misjon. Coachingfaget har i mange år vært mye omdiskutert og debattert i Norge og i utlandet. Nå strammer det seg ekstra til fra flere hold. Gjør det noe om coachingfaget forblir utydelig eller ikke?

«Gjort er gjort og spist er spist, og; slik er det med det!», sa muse-bestemor i et dramatisk øyeblikk i Hakkebakkeskogen. Hvis coachene lenge har vært glade og frie som Klatremus (kun med problem om å selge seg selv og faget..); Hva er reven og piggsvinet i skogen?»

Og hvordan bidrar "ekstrem-resultat-lojalitet"; som retning for en unik, ny kommuniserbar misjon for coaching (definert som noe i retning av "Ambisjonen om 100% kundefokus og konfidensialitet"), for et fag som etablerer seg som selvstendig fag og som overlever på sikt?

Les mer

Tips 2: Bruk skaleringsspørsmål

Når passer det med skaleringsspørsmål? Når det viktigste er at den andre tar eierskap til egne mål, egne ferdigheter, egne prioriteringer (viktighet) og egen motivasjon, hva gjør du da som coach? Bruk skaleringsverktøy til å gi coachee en visuell og dermed intuitiv og rask måte å kvantifisere nåsituasjon og fremtidsmål. (Tekster fra boken Profesjonelle dialoger).

Det gjelder å få et inntrykk av og en oversikt over den nåværende situasjonen og den situasjonen man ønsker seg. Dessuten gir skaleringen også coachen en rask forståelse av hvor samtalepartneren befinner seg. Det kan være nyttig for coachen å be om en spesifisering av måloppnåelsen, uttrykt på en skala for eksempel fra 1 til 10. Om det er aktuelt, kan coachen også spørre om hvor motivert samtalepartneren er for å nå målet, og hvor viktig det er for ham eller henne å nå det.

En tenkt samtale kan være

Coach: "Hvor høyt opp vil du komme?"
Elev: "Jeg ønsker meg 8."
Coach: "Hvor synes du at du er i dag?"
Elev: "Jeg mener at jeg er på 4 i dag!"

Coachen spør samtalepartneren om å angi et tallnivå for nåsituasjonen og et tallnivå for den ønskede situasjonen. Det gir coachen og samtalepartneren et felles utgangspunkt for samtalen. Coachen tegner skalaen på et ark som senere gis til samtalepartneren.

Da kan et naturlig neste steg i samtalen være:
"Hvordan kan du bevege deg ett poeng opp fra nåsituasjonen?"

Motløshet er et tegn på at samtalepartneren har svak tro på saken, eventuelt også svak tro på seg selv. Eleven har sannsynligvis mange dårlige erfaringer å
fortelle om, noe jeg som coach ikke trenger spørre etter siden en coach skal være løsningsfokusert. En 4-er er også et tegn på at eleven kan være hva vi kan
kalle en «besøker», dvs. med sterk skepsis til om denne coachingsamtalen med en voksen vil ha noen effekt. Coachen kan her gjerne spørre eleven om han tror
det er noen særlig hensikt i å jobbe med målet direkte opp fra en ferdighet på 3-ern, så lenge den egne motivasjonen er så lavt som 4. Normalt regner en coach med at samtalepartnerens motivasjon bør være over 7–8, tilsvarende også for «viktighet». Ellers vil ikke samtalepartneren ha nok energi til å bevege sin ferdighet selv oppover skalaen. Coachen viser under coachingen tegninger og skisser fra det eleven sier, siden det øker visualiseringen og selvbevisstheten til samtalepartneren. Coachen kan også supplere coachingrollen sin med trenerrollen ved å fortelle om de ovenstående sammenhengene, om tiden tillater det.

Samtalen fortsetter med

Coachen: "Da vil jeg ved hjelp av en tegning med tre skalaer uttrykke det du har sagt."

Nå er målet også målbart. Målbarhet er viktig fordi underbevisstheten vil ha mål som er mest mulig forståelig å gå etter. Vær oppmerksom på om skalabruk
kan komme til å irritere coacheen. Coachen har nåsituasjon og fremtidsmål i tankene som består av fire punkter og er en sjekkliste for coachen til å stille effektfulle spørsmål som kan bidra til en forbedring og tydeliggjøring av samtalepartnerens formulering av sitt mål.