Siste nytt

Fornyet struktur for coachutdanningen The Art & Science of Coaching

Erickson Coaching International oppgraderer sine utdanningstilbud jevnlig. Vi vil gjerne informere deg om at vårt flaggskip-program, The Art & Science of Coaching (TASC) nå fornyes for å bli mer strømlinjeformet, bedre tilpasset ICFs sertifiseringsløp, og ha kjernekompetansene integrert fra dag 1 gjennom hele stoffet. Dette er den største revisjonen siden 2005. Hva betyr «fornyet struktur» for deg, som f.eks. har ønske om å fullføre TASC I-V (1-5), for å ICF-sertifisere din coachkompetanse?

Les mer

For at du skal forstå hva den du snakker med egentlig mener, hjelper det om du hever nivået på lyttingen din.

Witworth og Kimsey-House var tidlig ute med å introduserte de tre nivåene på lytting i læreboken til den ICF-godkjente coachingskolen CTI. Hvis vi lytter aktivt når andre snakker, er det større sannsynlighet for at vi forstår hva de egentlig mener, konstaterer de. Lytting kan foregå på ulike nivåer:

Les mer

ÆRLIGHET uten tillit = Mulig overgrep. Om coaching, terapi, ICF. DEBATT

Med hjelp av en Addictologi-terapeut gikk coaching-begrepet forrige uke (desember 2017) fra å være «litt varm sten» til ett steg nærmere «lava» i Norge! Fra jobbreise i Riga leste jeg VG på nett’s siste VG-research artikkel rett før leggetid, og jeg klarte ikke sovne igjen. Nå blir det gru-spennende! Jeg regner med at tommel-skruen vris ytterligere mot coaching-ordet, fordi addictologen og hans oppdragsgiver begge refererer til «lederutvikling og coaching», og de holder flagget høyt hevet. Og han og jeg er tilsynelatende i samme bransje! Dette er sterk kost for oss som hegner profesjonelt om coaching-ordet, som noe annet enn «hvasomhelstmedspørsmålstegn?etter». Dommen fra Oslo tingrett er ikke rettskraftig, men Borgarting lagmannsrett har varslet partene om at de vurderer å nekte oppdragsgiver å fremme en anke, skriver VG (9/12-'17). For andre gang på et par uker har jeg støtt på eksperter som fremhever ærlighet som metode for utvikling. Ærlighet er en fin egenskap. Jeg mener at ICF-coachingen sessens er utvikling av ærlighet i coacheens møte med seg selv. Coachens forvaltning av sin egen ærlighet er en nøkkel i diskusjon av hva er coaching!

Coachens roller er å være "absolutt til stede" med fokus på sin kunde og ikke med fokus på coachen (seg selv). Addictologen synes være en dyktig retoriker og kanskje inspirert av terapiretninger som "Lifespring Foundation" eller «Provocative therapy», og han kaller det coaching, uten å problematisere over at ærlighet uten tillit = mulig overgrep. Ja, jeg synes dette ser ut som en overgrepssak. Og kanskje verden er moden for også en hashtag #meTooHarassedCoachee som kan bringe en stemme til de verdens coachee’s som føler de er blitt utsatt for emosjonelt overgrep gjennom såkalt coachingsamtale, der fokus mest var på en (for) ivrig «coach» og ikke på coachee?

Avhengighet til en karismatisk «terapi-coach» utgjør en del av samfunnets blikk på coaching som bransje. Andre typiske historier er fra en sjef som har vært på «coachingkurs» og deretter gjør som kurslederen har oppfordret til, og så insisterer på å skulle «coache» sin ansatt… «Coaching» er for lengst blitt som en gummistrikk. ICF har siden 1995 hatt etiske retningslinjer for ICF-coacher, men det er fortsatt veldig få andre enn ICF som vet om det.

NÅ blir det tydeliggjort at vi trenger flere ord som spesifiserer hva som menes med det aktive verbet og substantivet «coaching». ICF-coaching er opplagt for de av oss som har tatt en ICF godkjent coachutdanning og skuer til ICF Norge. Nå er det slik at vanlige folk trenger bruksanvisning for å skjønne at ICF Norge er kode for et foreningsnavn som kan forklares som «Norges Internasjonale coachforening» (jeg verdsetter ICF stort og har domenet NICF.no klart å gi bort til ICF Norge om styret derfra vedtar navneskifte). Andre operative ord i norsk dagligtale er «NLP-coaching» der referansen ofte er det på godt norsk sympatiske og selvforklarende foreningsnavnet Den Norske Coachforening (DNCF), som journalister ofte kontakter i den tro at markedsførings-dyktige og NLP-sentrerte DNCF representerer «coaching» som profesjon i Norge. Gestalt-coaching er også en del av begrepskartet slik også bl.a. samlekategorien høyskole-coaching programmer er det. Etablering av et selvforklarende foreningsnavn for ICF i Norge tror jeg vil bidra til at medlemmene i ICF Norge opplever at deres forening blir bedre forstått. I dag spør jeg meg om pressen i Addictologi-saken vil kontakte ICF Norge-styret eller som vanlig DNCF-styret for kommentar om «coaching»?

Skal vi gidde å definere coaching?

PÅ reklamefilmer husker vi en kampanje for presisjon av «hvit-ost» fra en osteprodusent som ironiserer over publikum som er så fattig på presist språk at de forenklet tenker at «ost er ost!» og selskapet vil markere sitt hvitostmerke. Andre banale eksempler er flere ord for substantivet «hus» på norsk. Politihus, sykehus, galehus; hvem ville vel sagt at det er «ett fett» om man blandet politihus og galehus, alt er jo «hus»? I vår bransje har vi (de substantiverte verbene) ICF-coaching, NLP-coaching, gestalt-coaching, terapi-coaching og nå addictologi-terapi-coaching etc. Nå er det alt for lenge vært «ett fett» at «coaching er jo coaching». Ja, jeg vet du kanskje synes arbeidet med å DEFINERE coaching, er kjedelig. Jeg tror også du som coach kjenner du sitter på stadig varmere lavasten, og kanskje helst vil du overlate defineringsjobben til andre. Men hvem er de andre? Jeg ser frem til å høre hva du tenker om dette, dersom det passer dine interesser. (Artikkelforfatter Jan Georg Kristiansen MA.coaching MBA MCC, er ikke en nøytral aktør, men «sitter i glasshus med småsten i hånden», fordi han representerer en ICF-godkjent coachutdanning).#MetooHarassedCoachee #ICF #ICFnorge #ICFcoaching #EricksonCoaching #EricksonCoachingNorge #EricksonCoachingInternational #Erickson #coaching #TASC #JanGeorgKristiansen